Fysioterapi gjennom historien

massage-389716_640Fysioterapi er en av de mest brukte terapiformer innenfor det medisinske fagfeltet. Fysioterapi er et vitenskapelig fag med fokus på bevegelsesapparatet. I tillegg til å være en behandlingsform brukes den også som forebyggende. Fysioterapi omfatter både individuell behandling og gruppebehandling.

Fysioterapien slik vi kjenner den i dag ble utviklet i London i 1896. Tanken var at pasienter trengte jevnlig massasje for å opprettholde bevegeligheten og muskelfunksjonen i kroppen. Det ble da brukt manuell terapi, og ingen maskinell behandling slik som i dag. Den første dokumenterte bruken av fysioterapi i det moderne samfunnet var i 1894, da sykepleiere i London brukte bevegelser som en supplerende behandlingsform. Det første fysioterapiforbundet ble dannet i Storbritannia i 1920 og ble kalt Chartered Society og Physiotherapy. Vitenskapen bredte seg raskt til andre land, og straks ble fysioterapiforbund dannet i store deler av Europa og USA. De første fysioterapiklinikkene ble dannet i USA og Portland på New Zeland i henholdsvis 1914 og 1931. I 1924 ble forbundet Georgia Warm Springs dannet med hovedfokus på polio. Fysioterapien ble polio-pasientenes viktigste behandlingstilbud.

Men fysioterapien går lenger tilbake enn som så. I kinesisk medisin ble denne behandlingsformen brukt allerede 2500 f.kr. Behandling via bevegelse sto, og står fortsatt, sentralt i kinesisk medisin. Også Hippokrates, den greske legen og legekunstens far, omtalte massasje og vannterapi i 460 f.kr. “Å gå tur er menneskets beste medisin”, uttalte han – og satte ord på hvilken betydning bevegelse har for kroppen og helsen. Han mente at kroppen var utstyrt med selvhelbredende egenskaper, og at en leges oppgave var å finne årsaken til problemet for så å utføre den nødvendige behandling for å rette på problemene. Dette er også i dag et sentralt prinsipp i fysioterapiens filosofi.

Hvis vi ser på nyere historie i hjemlige trakter, så ble de første fysioterapeutene i Norge utdannet i Sverige. Denne utdanningen ble etablert i Sverige allerede i 1813. Faget het den gang sykegymnastikk, og tittelen var sykegymnast. Faget ble utviklet av svensken Per Henrik Ling (1776-1839), som blir regnet som sykegymnastikkens far. Til og begynne med var utdannelsen kun for menn med militær eller adelig bakgrunn, men etter 50 års drift fikk kvinner i 1864 tilgang til utdannelsen. Ved århundreskiftet var sykegymnast-yrket dominert av kvinner. Først i 1969 ble fysioterapi den offisielle betegnelsen på behandlingsformen. I Norge er i dag 70 prosent av alle fysioterapeuter kvinner.

Fysioterapien fikk sitt rotfeste i Norge da to norske sykegymnaster, utdannet i Sverige, dannet en fagforening i 1895. På 1800-tallet var sykegymnastikk en vel ansett disiplin med stor autonomi. To år senere tok norske leger initiativet til å starte utdanning i sykegymnastikk i privat regi. Utdanningen fikk navnet Christiania Orthopædiske Institutt. Legenes initiativ førte til et tett forhold mellom fysioterapeut og lege, og behandlingsformen ble ansett som en medisinsk tilleggsbehandling i første halvdel av det 20. århundre.

På 80- og 90-tallet ble nye teknikker innført i fysioterapien, og maskinelle innretninger ble tatt i bruk. I dag finnes følgende kategorier innen fysioterapi: Elektroterapi, lungefysioterapi, nevrologisk fysioterapi, Mensendieck-fysioterapi, slyngebehandling, psykomotorisk fysioterapi, manuell terapi, massasje og forebyggende helsearbeid.

Privacy Policy